Et nytt semester er i vente, og jeg gleder meg som en gris. Metaforen er for så vidt ikke helt malplassert, all den tid jeg ikke har trent siden jeg kom til Trondheim, fått mindre søvn enn normalt og fått trent stressterskelen en hel del. Jeg har også fått mer enn nok impulser som motiverer til å få gode karakterer på universitetet.
Hvorfor må bibliotekarer være så fordømt teknisk framskredne og innovative?
I blant blir jeg veldig, veldig imponert av tekniske ting. En høy wow-faktor kombinert med en praktisk nytteverdi og et faktisk potensiale for forbedring av noe er ting jeg liker™.
Jeg hadde lenge tenkt på en ny ipod. Kriteriene var klare - den skulle være praktisk, lett, og litt bedre enn den forrige murklossen.
Først kjøpte jeg meg en ipod shuffle til treningsturer, noe som absolutt var et smart kjøp, i alle fall til en snau femhundrelapp. Så sto valget på den store og dyre ipoden. I et øyeblikk av svakhet og hysterisk glede over å ha fått et betydelig innskudd på kontoen i tillegg til det vanlige studielånet fra en snill organisasjon, kjøpte jeg meg en ipod touch.
Fordi den var kul.
Jeg lærte meg å lese som femåring. Ikke bokstav for bokstav, men ord for ord og senere setning for setning. Til slutt skannet jeg sidene, i et lynraskt tempo og pløyde meg igjennom det jeg kom over av litteratur og tidsskrifter.
I barndommen og tenårene mine var det en type institusjon som formelig definerte meg som menneske - bibliotekene. På skolebiblioteket fikk jeg mitt første møte med en virkelighet som ikke bare omfavnet alt mellom himmel og jord, men også det hinsidige, abstrakte, imaginære - bøkenes verden. Continue reading »
Jeg gleder meg til sommeren er over og jeg kan dra tilbake til Oslo og gyve løs på 40-50 nye studiepoeng. Endelig kan jeg studere noe jeg faktisk har interesse for og vet jeg vil få et bra snitt på.
Kollektivtrafikk som fungerer, bare meg selv, sykkelen, sommeren, kaffekvernen, tekannen og treningssenteret.
Jeg er ikke så veldig lei av Trondheim, men jeg sitter med følelsen av at jeg hører til et annet sted nå. Jeg har et annet liv og inntil jeg er ferdig med det jeg skal gjøre i Oslo, føler jeg at jeg bare er på besøk i Trondheim. Det er ikke min by, i alle fall ikke før jeg er ferdig med utdanningen min.
Det er arrogant å bruke uttrykket klassereise, jeg kommer jo ikke fra Finnskogen eller arbeiderklassen, ei heller er jeg omgitt av de uvaskede masser, men på en måte så føler jeg at akkurat nå i livet er jeg veldig fornøyd med å være student i Oslo. Det er ikke misnøye som er grunnen til denne følelsen, men jeg kommer ikke til å bli i Trondheim mer enn høyst nødvendig.
Semesteroppgave, KIS1030 - Slitesterke mønstre. Antikken i senere kunst og tenkning - våren 2008.
Jeg brukte ca. 2 uker på essayet, som fikk karakteren A av sensor. Oppgaven er også tilgjengelig som en PDF-fil i chicago-stilen. Continue reading »
Akkurat i det jeg hadde innstilt meg på å skrive lang og fint essay, fikk macbooken min med ett store indre blødninger. Harddisken hørtes ut som en god gammeldags dieselmotor med rådebank og sprukket toppakning. Det er vel rimelig unødvendig å si at alle forsøk på gjenoppretting eller dataredning er temmelig fånyttes, så der gikk alle forelesningsnotatene fra i høst i dass. Egentlig ikke noen katastrofe all den tid jeg ikke har begynt på noen essays ennå, men likevel irriterende.
Jeg gikk til eplehuset og leverte den inn. Om to uker kommer den tilbake, med flott nytt deksel (var sprukket), ny harddisk og forhåpentligvis litt renere enn når jeg leverte den inn. Det koster ingenting, men.. to uker uten bærbar?Hva skal jeg nå skrive forelesningsnotater på? Argh!
Heldivis har jeg to flasker vin godt over snittet og planer for helgen. Let the games begin :-)
Jeg har bestemt meg for å publisere alle essays og oppgaver jeg har skrevet i mine studier ved UIO, og som tåler dagens lys.
Første oppgave ut, er også den første jeg skrev, nemlig semesteroppgaven i Examen Philosophicum, høsten 2007. Oppgaven er på 2860 ord eksklusive oppgave og referanseliste og fikk karakter B. Jeg brukte omtrent en uke på denne oppgaven.
Veileder: Jørgen Sandemose.
Oppgaven er også tilgjengelig som PDF-fil i Chicago-stilen. Det anbefales sterkt å lese denne i stedet for webversjonen.
Enkelte ganger er det en smertefull prosess å skjønne at man bor på en studenthybel og at enkelte skapninger dermed må forbli en drøm til man har andre boforhold og kan skaffe seg en slik. Men så har man den korte, lykkelige perioden hvor man kan ligge lenge om morgenen og bare kose med hverandre.
Da jeg flyttet til Oslo i august var jeg fast bestemt på å bo på Kringsjå til jeg var dr. philos - minst! Alt styret med pakking, utflytting, transport, innflytting og utpakking var slitsomt i lengden. Sist jeg flyttet hadde jeg 12 kubikkmeter med flyttelass, noe som er ganske imponerende når alt skal inn på en tolv kvadratmeters hybel.
Det er en gang slik at folk har en tendens til å forandre mening. Spesielt når noe bedre lokker i det fjerne og man ikke har all verdens tro på at lykken er avhengig av at man bor der man bor. Jeg har derfor plukket ut en ny hybel et pilskudd unna Blindern, ved Vestgrensa Studentby.
