en ting jeg ikke fikk med meg da jeg oppgraderte ipod/phone-programvaren til versjon 2.0 var at de endelig har fått bakt inn støtte for wpa enterprise, kanskje den mest etterlengtede oppdateringen for min del.
Hvorfor så delirisk?
Uio-nettet!
Gratis trådløst bredbånd i store deler av trondheim via eduroam!!!
Fy fabian som jeg digger denne dingsen :-)
En ting jeg har kommet fram til i løpet av de siste året med studier er at om jeg får anledning til det, vil jeg hoppe fra programmet for Kultur- og idestudier til Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet fra og med høsten 2009. Det er et ganske stort overlapp mellom arkivkunnskap og disse emnene, så om jeg får godkjent en god del av fagene jeg har tatt hittil i KIS som en del av DRI-programmet, og ellers får en av de 25 studieplassene, så vil jeg søke meg vekk fra Kultur- og idestudier. Jeg er ikke fornøyd med programmets oppbygning, jeg føler ingen tilhørighet til programmet og alt i alt har programmet så langt vært langt under det jeg håpet på, både faglig, sosialt og administrativt. Det å inkludere enda mer antikkens Hellas (hvor stor sans jeg enn fikk for KIS1030 på slutten og hvor mye jeg enn jublet for å få A), og polsk avantgarde-teater i en grad for folk som vil jobbe med arkiver virker temmelig ulogisk.
Et nytt semester er i vente, og jeg gleder meg som en gris. Metaforen er for så vidt ikke helt malplassert, all den tid jeg ikke har trent siden jeg kom til Trondheim, fått mindre søvn enn normalt og fått trent stressterskelen en hel del. Jeg har også fått mer enn nok impulser som motiverer til å få gode karakterer på universitetet.
Hvorfor må bibliotekarer være så fordømt teknisk framskredne og innovative?
I blant blir jeg veldig, veldig imponert av tekniske ting. En høy wow-faktor kombinert med en praktisk nytteverdi og et faktisk potensiale for forbedring av noe er ting jeg liker™.
Jeg hadde lenge tenkt på en ny ipod. Kriteriene var klare - den skulle være praktisk, lett, og litt bedre enn den forrige murklossen.
Først kjøpte jeg meg en ipod shuffle til treningsturer, noe som absolutt var et smart kjøp, i alle fall til en snau femhundrelapp. Så sto valget på den store og dyre ipoden. I et øyeblikk av svakhet og hysterisk glede over å ha fått et betydelig innskudd på kontoen i tillegg til det vanlige studielånet fra en snill organisasjon, kjøpte jeg meg en ipod touch.
Fordi den var kul.
