Magnarokk

Jeg lærte meg å lese som femåring. Ikke bokstav for bokstav, men ord for ord og senere setning for setning. Til slutt skannet jeg sidene, i et lynraskt tempo og pløyde meg igjennom det jeg kom over av litteratur og tidsskrifter.

I barndommen og tenårene mine var det en type institusjon som formelig definerte meg som menneske - bibliotekene. På skolebiblioteket fikk jeg mitt første møte med en virkelighet som ikke bare omfavnet alt mellom himmel og jord, men også det hinsidige, abstrakte, imaginære - bøkenes verden. Continue reading »

Jeg gleder meg til sommeren er over og jeg kan dra tilbake til Oslo og gyve løs på 40-50 nye studiepoeng. Endelig kan jeg studere noe jeg faktisk har interesse for og vet jeg vil få et bra snitt på.

Kollektivtrafikk som fungerer, bare meg selv, sykkelen, sommeren, kaffekvernen, tekannen og treningssenteret.

Jeg er ikke så veldig lei av Trondheim, men jeg sitter med følelsen av at jeg hører til et annet sted nå. Jeg har et annet liv og inntil jeg er ferdig med det jeg skal gjøre i Oslo, føler jeg at jeg bare er på besøk i Trondheim. Det er ikke min by, i alle fall ikke før jeg er ferdig med utdanningen min.

Det er arrogant å bruke uttrykket klassereise, jeg kommer jo ikke fra Finnskogen eller arbeiderklassen, ei heller er jeg omgitt av de uvaskede masser, men på en måte så føler jeg at akkurat nå i livet er jeg veldig fornøyd med å være student i Oslo. Det er ikke misnøye som er grunnen til denne følelsen, men jeg kommer ikke til å bli i Trondheim mer enn høyst nødvendig.

Semesteroppgave, KIS1030 - Slitesterke mønstre. Antikken i senere kunst og tenkning - våren 2008.

Jeg brukte ca. 2 uker på essayet, som fikk karakteren A av sensor. Oppgaven er også tilgjengelig som en PDF-fil i chicago-stilen. Continue reading »