Enkelte ganger er det en smertefull prosess å skjønne at man bor på en studenthybel og at enkelte skapninger dermed må forbli en drøm til man har andre boforhold og kan skaffe seg en slik. Men så har man den korte, lykkelige perioden hvor man kan ligge lenge om morgenen og bare kose med hverandre.
Da jeg flyttet til Oslo i august var jeg fast bestemt på å bo på Kringsjå til jeg var dr. philos - minst! Alt styret med pakking, utflytting, transport, innflytting og utpakking var slitsomt i lengden. Sist jeg flyttet hadde jeg 12 kubikkmeter med flyttelass, noe som er ganske imponerende når alt skal inn på en tolv kvadratmeters hybel.
Det er en gang slik at folk har en tendens til å forandre mening. Spesielt når noe bedre lokker i det fjerne og man ikke har all verdens tro på at lykken er avhengig av at man bor der man bor. Jeg har derfor plukket ut en ny hybel et pilskudd unna Blindern, ved Vestgrensa Studentby.
Etter en og en halv måned uten snus, har jeg sluttet å tenke på snus. Snus er ikke lengre noe deilig som jeg savner, men noe unødvendig som jeg ikke lengre tenker på.
Jeg vet nå at jeg ikke kommer til å starte med snusen igjen. Suget er helt ute av kroppen min. I tillegg har jeg ikke lengre noen form for søvnforstyrrelser (som sikkert var stressrelatert), jeg har et veldig positivt syn på verden, livet, kjærligheten og framtiden, jeg er avslappet og går faktisk ned i vekt. Uten å slanke meg. Jeg gikk faktisk ned i vekt av å slutte med nikotin, ikke motsatt!
På toppen av det hele har jeg til og med utviklet hat til sigaretter og nikotin generelt. Big time.
Jeg vet ikke hva som skyldes hva, men jeg er rimelig fornøyd med å bo i Oslo. :-)
